Haven`t translated this yet. It`s a long story. Wanna help?

Da den tyske Narvik-gruppen kl. 0400 9. april med 27 knops fart styrte inn Ofotfjorden med sjefsskipet "Wilhelm-Heidkamp" i teten, var det mørkt og snøtykke. Likevel ble de 10 jagerne rapportert over radioen til Narvik av norske vaktbåter ute i fjorden.

De to norske panserskipene inne på havnen, "Norge" og "Eidsvold", kastet loss, lettet anker og gjorde seg klar til kamp. De to skipene var 40 år gamle. Kanonene hadde liten rekkevidde i Forhold til moderne bestykning av samme kaliber, ildledningssystemet var foreldet, luftvernskytset utilstrekkelig, og den vanntette gammeldagse skottinndelingen og bunnkonstruksjonen gjorde dem lite egnet For aktiv krigføring. De var vesentlig egnet til å fungere som Flytende batterier der Forholdene tillot det.

I grålysningen kl. 0415 var " Eidsvold" klar til kamp utenfor havneinnløpet til Narvik. På Fartøyet var spenningen stor, og det ble i det usiktbare været holdt skarp utkikk ut over Fjorden. Ennå mens panserskipet var under letting, kom plutselig to tyske jagere i sikte 300-400 m Fra skipet. Sjefen, kommandørkaptein Willoch, ga straks ordre om å anrope den Forreste jageren med signallampe. Da jageren ikke svarte, lot kommandørkapteinen skyte et varselskudd.

Den tyske sjefen, Kommodore Bonte, lot signalisere: "Jeg sender båt med offiser.". I motorbåt kom så Korvettenkapitan Gerlach med en signalmann over til "Eidsvold" som parlamentær. Ombord i skipet avleverte han først de vanlige frasene om at tyskerne var kommet som venner, og han oppfordret derpå til overgivelse av fartøyet uten kamp. Kommandørkaptein Willoch ba om ti minutters betenkningstid, men dette ble ikke innvilget av tyskeren, som straks etter Forlot skipet.

Umiddelbart etter satte kommandørkaptein Willoch seg i forbindelse med sin sjef på "Norge", kommandørkaptein Askim, og rapporterte hva som var skjedd. Askim svarte kort og greit: "åpne ild!", og Willoch svarte: "Jeg går til angrep." Tyskeren ble igjen kalt ombord og møtt av Willoch som meddelte at han hadde fått ordre om å åpne ild. Etter en ny oppfordring om overgivelse, som bestemt ble avslått, gjorde tyskeren honnør og satte straks av. Kommandørkaptein Willoch sprang fremover mot kommandobroen, samtidig som han ropte: "På plass ved kanonene. Nå skal vi slåss, gutter.

"Wilhelm-Heidkamp" hadde mens dette sto pågått aktenom og rundt "Eidsvold", skarpt fulgt i siktekikkettene. Den lå nå på babord baug på700 m avstand, klar til å skyte ut sine torpedoer.

Da sjefen var kommet på plass på broen, slo halvfull fart forover mot "Wilhelm-Heidkamp" og ga ordre om å åpne ild. Batterisjefen kommanderte "Babord batteri" og et øyeblikk etter "Salve". Men før kanonbesetningen rakk å skyte, ble "Eidsvold " selv truffet av tre tyske torpedoer med ødeleggende virkning. Gerlach hadde Fra motorbåten skutt opp avtalt Faresignal, et rødt signallys. På kommandobroen ombord i "Heidkamp" sto bl.a. general Dietl, Kommodore Bonte og jagerens sjef, Erdmenger. Denne engstet seg For at fartøyet hans skulle bli rammet, For avstanden minsket raskt til 500 - 400 - 300 meter.

Han slo full Fart forover og ba Kommodore Bonte om tillatelse til å torpedere. Denne nølte, for etter sin instruks skulle han bare bruke våpnene sine i tilfelle av at nordmennene først åpnet ild. Etter en kort meningsutveksling med general Dietl som oppfordret ham til å skyte, ga Bonte ordren. "Wilhelm-Heidkamp" skjøt like etter en salve torpedoer mot "Eidsvold".

Nå fulgte noen spennende minutter. "Panserskipet dreide langsomt sine svære kanontårn mot oss, og vi stirret spent på kanonmunningene. Men ingen ting skjedde, " skriver en tysker. Tre torpedoer rammet " Eidsvold " i rask rekkefølge. En traff Forskipet, en midtskips, den tredje akter, Fulgt av en voldsom eksplosjon. Antakelig var det ammunisjonslageret som sprang, for Fartøyet brakk i to deler og gikk ned med forskipet Først i løpet av 15 sekunder.

Det siste som ble sett av panserskipet " Eidsvoll " Før det forsvant, var akterskipet, som sank loddrett i dypet. Klokken var da 0437. Av besetningen ble bare seks mann reddet. De øvrige 175 gikk ned med Fartøyet.

Kort etter at panserskipet "Norge" var kommet i stilling på Narvik havn, Fikk man fra Fartøyet et glimt av to fremmede jagere i snøtykket borte ved Ankenessiden. Tidligere meldinger om at Vestfjorden var "full av britiske krigsskip" gjorde det vanskelig for skipssjefen, kommandørkaptein Askim, med sikkerhet å kunne bestemme skipenes nasjonalitet. Han ga derfor ordre om å anrope fartøyene med signallampe. Da skipene ikke svarte, ga han ordre om å sende et skarpt skudd Foran baugen på dem, men innen ordren ble brakt til utførelse, var fartøyene igjen oppslukt av snødrevet.

Omkring kl. 0440 ble de to jagerne igjen observert fra "Norge" mens de passerte mellom handelsskipene som lå på havnen. Ordre om ildgivning ble gitt. Med de to 21 cm kanonene ble det Fra panserskipet skutt Fire skudd, og babord batteris tre 15 cm's kanoner fyrte av fem salver mot "Bernd von Arnim" på en avstand av 700-800 m. Været var nå blitt noe lettere, men det var fremdeles nærmest umulig å se målet i siktekikkertene. Resultatet ble derfor dårlig. Under beskytning la de tyske jagerne til ved kaien, og først nå tok tyskerne opp kampen med kanoner og maskingeværer. Samtidig gikk tyske tropper i land på innsiden av skipet både fra "Bernd von Arnim" og "Georg Thiele". "Bernd von Arnim" skjøt nå ut en serie torpedoer. De første bommet, men torpedo 6 og 7 rammet " Norge " akterut og midtskips med katastrofal virkning. Panserskipet krenget raskt styrbord over og sank med bunnen i været i løpet av et minutt ved 5-tiden om morgenen. Propellene snurret fremdeles rundt da "Norge" forsvant i dypet. En båt fra "Bernd von Arnim" reddet ni mann, blant disse kommandørkaptein Askim som i bevisstløs tilstand ble brakt i land på dampskipskaien.

I alt ble 90 overlevende reddet, men 101 av skipets besetning gikk ned med panserskipet "Norge" på Narviks havn.

Les resten av den spennende historien i det første sjøslaget 10 april 1940

Kilde: Kampene i Norge.
Dreyers forlag B.A Butenschøn A/S & Co. Oslo
ISBN 82-09-01581-8
ISBN 82-09-01582-6