Da de tyske jagerne hadde landsatt bergegerne i Narvik 9. april, skulle samtlige 10 gått tilbake mot Tyskland samme kveld, forutsatt at to tankskip nådde frem for å forsyne dem med brenselolje.

Men bare "jan Wellem" var kommet til Narviks havn. jagernes tanker var på det nærmeste tomme, og det tok 7-8 timer å fylle tankene til to jagere ad gangen. En jager patruljerte under fyllingen som vakthold ute i innløpet til Ofotfjorden.

Den britiske marinen lot ikke sjansen gå fra seg. Captain Warburton-Lee fikk ordre om å gå inn til Narvik med fire jagere, og senere sluttet også en femte seg til. Flotiljen stanset ved Tranøy, og en offiser gikk i land for å forhøre seg blant de norske losene om fiendens styrke. I storm og tett snødrev løp de inn fjorden natten til 10. april og kom helt overraskende på de tyske jagerne. Flotiljen besto av jagerne "Hardy","Hunter".,"Havock","Hotspur" og"Hostile".

Ved en misforståelse av ordre hadde den tyske jageren"Dieter von Roeder" forlatt sin posisjon som forpostsikring ute i fjorden og gått inn til Narvik. Klokken var da 0520.' Flere minutter senere står Warburton-Lee ubemerket utenfor havnen. Været er gunstig. Snøbyger feier over fjorden. Tette tåkebanker over havnen, ofte bare med 10 m sikt. I det virvlende snødrevet drukner all lyd. De tyske jagerne "Hans Ludemann" og "Hermann Kunne" ligger inntil "Jan Wellem" og fyller olje. "Wilhelm Heidkamp", flaggskipet til den tyske sjef Kommodore Bonte, ligger for anker 500 m lenger syd. Derimellom "Anton Schmidt" også for anker. 25 handelsskip ligger på havnen. 5 britiske, norske, svenske, hollandske og 6 tyske.

Warburton-Lee lar "Hotspur" og "Hostile" sikre utover mot overraskelser ved havneinnløpet. Med "Hunter" og "Havock" går så hans jager "Hardy", som tre mørke skygger midt inn på havnen. Han oppdager Bontes kommandoflagg på jageren tett ved. I neste øyeblikk er helvete løs. Granater detonerer i skipssidene, vannsøylene står, salvene drønner. Fjellsidene kaster ekkoet tilbake. Hele havnen står i kok. Og det verste for tyskerne, ingen fiende er sett, og ingen vet hva som står på.

På de tyske jagerne går flyalarmen, luftvernet skyter opp i snødrevet. Da situasjonen klarner, er det for sent. Warburton-Lee har tatt for seg "Wilhelm Heidkamp". En torpedo treffer aktre ammunisjonskammer. Akterskipet blir revet bort. Kommodore Bonte faller med 81 av sine folk. Skipssjefen, Fregattenkapitan Erdmenger, er som ved et under i live. Det lykkes ham å buksere vraket inntil det svenske skipet "Oxeløsund" og redde de sårede, dessuten verdifullt materiell og våpen før jageren synker i dypet.

Samtidig får "Anton Schmidt" to torpedoer, brekker i to og synker på få minutter. Så kraftig er denne detonasjon at ,Hermann Kunne" bare 40 m borte, som nå prøver å komme seg løs fra "Jan Wellem", får sitt maskinanlegg skadet av de voldsomme rystelsene.

"Hans Ludemann" som også i hast prøver å komme seg løs fra tankeren, får to granattreff. Den brenner og må sette aktre ammunisjonsrom under vann.

Den tyske sjef får nå alarmmelding gjennom til de tyske jagerne som ligger i fjordarmene utenfor Narvik. "Diether von Roeder" ser munningsglimtene i snødrevet og åpner straks ild på de britiske jagerne som nå glir som skygger ut av havnen. En voldsom artilleriduell utspinner seg. "Diether von Roeder" verger seg fortvilet mot de fem britiske jagere og skyter 8 torpedoer uten resultat. Den får fem 12 cm granattreff., Oljetankene er truffet, tredje kanontårn ødelagt, og det bryter ut brann på alle dekk. Roranlegget svikter. Det lykkes såvidt senere Korvettenkapitan Holtorf å slukke og å føre jageren inn til Postkaien.

To jagere torpedert, tre sterkt skadet, 8 handelsskip senket, de andre med større og mindre skader Warburton-Lee har levert en flott jobb. Havnen er blitt en skipskirkegård, hele vannflaten er dekket med vrakrester. Narvik hospital fylles med sårede.

Et eneste skip er sluppet fra helvetet: "Jan Wellem". Tankeren, som fortsatt har 3000 t dieselolje ombord, ble angrepet to ganger med torpedoer, begge torpedoer driver nå rundt i havnen! Disse to av de femten torpedoene britene skjøt funksjonerte ikke Kapteinen redder tankeren inn til malmkaien. Ennå er ingen britisk jager alvorlig skadet. Tre ganger løper de inn på havnen, siste gang alle fem og skyter med kanonene. Det er nå gått en time. Etter dette forlater britene havneområdet med stor fart og kraftig røklegging.

I mellomtiden er de tre tyske jagere som har ligget i Herjangfjorden, kommet til. Sammen med de to tyske jagerne som er alarmert i Ballangen, tar de nå den britiske flotiljen i en knipetang, fem mot fem. Klokken er 0540. Warburton-Lee, som først tar de to jagerne fra vest for å være engelske, som han var lovet til forsterkning, stiller til kamp i spissen for sin flotilje. Det lykkes "Bernd von Arnim" og "Georg Thiele" a skyte "Hardy" i brann på kloss hold. Captain Warburton-Lee faller. Dermed har han overlevet sin motstander, Kommodore Bonte med bare 1 1/2 time. Det siste signal som Warburton-Lee sender, er ordren "Keep on engaging the enemy.

Alle offiserer på "Hardy" er falt eller ligger hårdt såret i vrakrestene. Paymaster Lieutenant G. S. Stanning, som såvisst ikke er utdannet til jagerkommandant, tar kommandoen. Med en avrevet fot fører han den brennende "Hardy" ut av ildlinjen og setter henne på grunn ved Vidrek. De overlevende vasser i land, medførende sin falne sjef, opp til en norsk gård. De reddes alle hjem til England etter noen dager. Captain Warburton-Lee får Victoriakorset post mortem.

I denne kampen, hvor situasjonene skifter så raskt, blir begge de tyske jagerne, og uheldigvis for tyskerne de to med Oppfylte oljetanker, skadet og må søke havn. "Bernd von Arnim" er etter fem treffere ikke lenger sjødyktig, og "Georg Thiele" er rammet av granater som har ødelagt to kanoner, satt fartøyet i brann og drept 13 mann.

De tre andre tyskerne "Wolfgang Zenker", "Erich Koellner" og "Erich Giese" opptar forfølgelsen med toppfart. I en kraftig ildveksling blir "Hotspur" hardt skadet. "Hunter" blir av en artilleritreffer gjort umanøvrerbar og blir fra full fart så fort liggende stille at den følgende jager "Hotspur" rammer den. "Hunter" kommer i brann og synker. Tyskerne tar opp 50 overlevende fra "Hunter", hvorav 10 senere dør.

"Havock" sikrer tilbaketrekningen for "Hotspur", og "Hostile" blir dekket inn av de tyske salvene, men unnslipper bak en røkskjerm og tåke ut Vestfjorden. Tyskerne kan ikke forfølge videre, da oljetankene er tomme, og de rekker såvidt tilbake til havnen.

Men tyskernes uhell denne dagen er ikke slutt. Av alle de tyske forsyningsskip som er bestemt for Narvik med våpen ammunisjon og proviant, er det bare lykkes "Rauenfels" å bryte gjennom den britiske blokaden. Denne morgen 10. april er hun på vei inn Vestfjorden og løper rett i armene på de tre engelske jagerne. Med "Rauenfels" synker det 15 cm kystbatteriet som tyskerne skulle sperre leden inn til Narvik med.

Les resten av den spennende historien i Det 2. sjøslag 13 april 1940.

Kilde: Kampene i Norge.
Dreyers forlag B.A Butenschøn A/S & Co. Oslo
ISBN 82-09-01581-8
ISBN 82-09-01582-6