Etter Kommodore Bonte's død overtok Fregattenkapitan Bey kommandoen. Bare tre av de ti tyske jagerne var uskadd, men hadde skutt ut mer enn halve ammunisjonen.

Bey fikk ordre om å føre jagerne ut fra Narvik tilbake til Tyskland, men nølte for lenge. I de lyse nettene var det uråd å bryte gjennom det britiske vakthold i Vestfjorden. Siste sjanse var natten mellom 11. og 12. april.

Fire jagere var nå opptanket og marsjklare, men Bey fant risikoen for stor. Om aftenen den 12. april løp "U-64" inn til Narvik for å tanke opp ved "Jan Wellem". Ubåtkommandanten berettet om sterkt britisk vakthold i fjorden med lyskastersperre om natten.

Om morgenen 13. april samlet admiral Whitworth sine skip i Vestfjorden til angrep på de siste tyske jagere i Narvik. Kl. 1010 får tyskerne en melding som advarer mot et forestående britisk flåteangrep. Da nærmer allerede den britiske flåten seg Ofotfjorden. Ved 11-tiden passerer slagskipet "Warspite" Tranøy fulgt av 9 jagere.

Et av slagskipets speiderfly senker "U-64" i Herjangfjorden med en torpedo. Fregattenkapitan Bey beslutter seg til å ofre en jager som flytende batteri ved T'årstad ute i fjorden. Valget faller på "Erich Koellner" som er sterkt skadet, men har kanoner i orden og nok ammunisjon. En jager mot et slagskip og ni jagere. 70 mann som ikke er nødvendige ombord, går iland. (Himmelfahrtskommando). Fem andre tyske jagere legger seg i sidefjordene. Etter en times seilas ut fjorden i følge med "Hermann Kunne" støter de to tyskerne sammen med den britiske eskadre.

"Erich Koellner" legger seg på lur i en liten bukt ved Djupvik. "Hermann Kunne" blir kraftig beskutt, legger røkskjerm og redder seg for full fart inn mot Narvik. Men speiderfly fra "Warspite" finner "Erich Koellner", overraskelsen er bortfalt. Til syne kommer "Icarus" og etter den jager på jager, til slutt "Warspite".

Kampen blir kort. "Erich Koellner" blir tatt under konsentrert ild, branner bryter ut, "Warspite" skyter med 38 cm kanoner i horisontal stilling på det korte holdet. Fregattenkapitan Schultz-Hinrichs beordrer "Alle mann fra borde". Kl. 12:15 synker "Erich Koellner" med 31 mann, 35 sårede er blant de reddede på land, som faller i norsk krigsfangenskap.

Ut fra Narvik havn løper nå "Wolfgang Zenker" med "Hans Ludemann" og "Bernd von Arnim". Det har klarnet opp, over fjorden ligger strålende vintervær. Innover fjorden stå engelskmennene. I mastene det hvite krigsflagg med rødt kors og " Union jack" i øvre hjørnet. Tyskerne fører den røde dobbeltstander "Z", jagernes angrepssignal. De har lite ammunisjon igjen. Kl. 1300 blir ilden åpnet på 17000 m. "Wolfgang Zenker" forsøker et torpedoangrep mot "Warspite", men blir drevet tilbake av ilden. Kampen varer i omtrent en time. Resultatet er lite oppmuntrende for britene. De tyske jagerne blir overhodet ikke truffet, mens britene får jageren "Punjabi" gjort midlertidig kampudyktig. Heller ikke torpedoangrep med ti fly fra hangarskipet "Furious" gir resultat. Tyskerne skyter ned to av flyene.

Etter hvert blir tyskerne trengt tilbake mot innløpet til Herjangfjorden, og ved 13:15-tiden er de tyske ammunisjonskamre praktisk talt tomme. Kommandørkaptein Bey gir derfor ordre om tilbaketrekking til Rombaken, mens "Hermann Kunne" går inn i Herjangfjorden. Etter at resten av ammunisjonen er skutt ut, blir jageren satt på land på nordsiden av fjorden og sprengt i luften av sin egen besetning. "Erick Giese" tar sjansen på å komme seg ut av Narviks havn, men blir øyeblikkelig tatt under ild av de seks britiske jagere. Tyskeren oppnår å få inn et torpedotreff i den engelske jager "Cossack". "Diether von Roeder" som ligger skadet inne ved kaien, tar kampen opp da "Warspite" og en gruppe jagere nærmer seg havneinnløpet.

Engelskmennene tror først at ilden kommer fra land, men oppdager snart misforståelsen. Tre jagere trenger inn på havnen, og tyskeren blir rammet av mange granater bl.a. fra "Warspite" uten at det lykkes å gjøre den kampudyktig. Etter at den tyske jageren har skutt ut ammunisjonen, blir også den senket av sin egen besetning med synkeminer, samtidig som en britisk jager løper opp på siden for å entre den.

Omkring en mil innenfor Narvik går Rombaken over i Rombaksbotn. Innløpet til denne fjorden går gjennom et smalt løp, Straumen. "Wolfgang Zenker" og "Bernd von Arnim" går nå helt inn i fjordbunnen, der fartøyene blir senket ved åpning av bunnventilene og bruk av miner. Georg Thiele" og "Hans Ludemann" har ennå noe ammunisjon og noen torpedoer igjen. De legger seg i gunstig ventestilling, like øst for Straumen for å fortsette kampen mot de britiske jagerne. "Warspite" følger ikke med innover, men fire britiske jagere nærmer seg raskt Straumen. "Hans Ludemann" skyter fra seg resten av ammunisjonen og sin siste torpedo, går inn fjorden og blir senket på sjefens ordre. "Georg Thiele" blir i sin stilling ved Straumen truffet av mange granater, men den siste torpedoen den skyter, rammer jageren "Eskimo" idet denne styrer inn i Rombaksbotn. Baugen blir revet bort, den bakker ut, og i Rombaken må "Eskimo" settes på grunn.

I mellomtiden har tyske besetninger kunnet ta seg i land inne i bunnen av fjorden. Da "Georg Thiele" er skutt lens for torpedoer og ammunisjon, slår fartøyets sjef (han er selv den eneste overlevende på kommandobroen) full fart forover på maskintelegrafen og setter jageren på grunn ved Sildvik, der den kantrer og synker. Klokken er nå 15:00. De britiske jagerne fyrer løs både med kanoner og mitraljøser mot de tyske jagerbesetningene, som tar seg opp gjennom liene mot malmbanen.

Kilde: Kampene i Norge.
Dreyers forlag B.A Butenschøn A/S & Co. Oslo
ISBN 82-09-01581-8
ISBN 82-09-01582-6